Valpen min biter!

Statement; valper biter. De biter hardt, mye og ofte. Hvis vi vet litt om hvorfor, er det lettere å akseptere det og ikke gjøre et stort nummer ut av det.

Det er ulike grunner til at valper biter, den mest opplagte og viktigste årsaken er at hunder ikke har armer! En valp på 8 uker er midt i utdanningsløpet; den skal utforske, utvikles, lære, leke og alt annet. Mye må nødvendigvis skje via munnen. Den skal smake på ting, opprette bånd med andre hunder gjennom lek, den skal bli kjent med oss og omgivelsene vi har satt den inn i. Og mye av dette gjennom munnen altså.

Alle som kjøper en valp burde fått forbud med å ta med seg valpen hjem uten å ha tilbragt et døgn hos oppdretteren når valpene er rundt 7-8 uker. Å observere hvordan valper leker seg imellom får til og med erfarne hundeeiere til å heve øyebrynet; den kommunikasjonen som foregår mellom valper i den alderen kan betegnes mer som drap enn lek, i hvert fall fra vårt ståsted! Se for deg at du henter den lille søte valpen på 8 uker inn i ditt hjem; du har ingen hunder fra før, kun to barn. Valpen vet dessverre ikke at vi mennesker har tynn hud og fryktelig lav smerteterskel i forhold til det den er vant til hos søsknene sine. Det kan fort ende med mye skriking og dårlig stemning hvis vi ikke er forberedt på hva som møter oss. Hvis vi er litt smarte og legger en plan i forhold til hvordan vi skal reagere og ikke minst agere kan dette gjøre valpetiden mer smidig.

Den vanligste feilen mange uerfarne hundeeiere gjør når valpen kommer i hus, er å ha nulltoleranse for biting. Det vil jeg påstå er en meget dårlig strategi. Vi kan ikke gjøre en valp til noe annet enn en hund, og å nekte den å utøve en helt normal atferd, og noe den dessuten har en rimelig høy motivasjon for å utøve, gjør totalen langt mer negativ enn positiv på sikt.

Vi må altså tolerere at valper biter, men vi kan forme rammer og regler for hvordan dette kan skje. F.eks. kan vi lage regler for hvor hardt valpen kan bite under lek. Det som er sikkert er at vi ikke kan hyle til hver gang valpen bruker tennene på oss. Dette fører bare til at vi får valpen til å bli uforholdsmessig interessert i reaksjonen vår, og ganske raskt oppsøker oss for å få fram denne atferden hos oss. Vi må altså lære den hvilken terskel den skal legge seg på i leken; den må lære seg hvor grensen for biting går, hvor hardt den kan bite.

Under lek

Hvis vi har tatt initiativet til lek og leker med valpen, er det smart å reagere med å hyle til og deretter forlate valpen hvis den går over grensen din for hvor hardt den kan bite. Samme reaksjon utøver valpene seg imellom, og metoden er helt klart gjenkjennbar for valpen. Du behøver verken si noe eller gjøre mer ut av det enn akkurat den reaksjonen. Etter et par minutter kan du godt oppsøke valpen igjen og oppta lekingen. Hvis valpen biter for hardt igjen, gjentar du samme prosedyre. Valpen forstår etter hvert hvor grensen går, og det pleier å gå seg til fint når den forstår på hvilket nivå den må legge seg på for å beholde godet som faktisk leking er.

Biting i bukser/ben

At valpen biter i bukser eller bena dine når du går over gulvet, er helt normalt. Det er jaktatferd i praksis. Det samme gjelder hvis barn i familien løper skrikende og lekende rundt. Samme reaksjon skjer fra valpen; den hiver seg på og biter i bena eller buksene. Strategien du skal ha i denne situasjonen er annerledes enn under en lek du er delaktig i; dette hører hjemme under kategorien «atferd jeg ikke vil ha». Det fungerer derfor best på lang sikt å bare overse; i praksis betyr det å bli stående helt rolig uten å gi noe tilbake i form av ord, handling, korreksjon e.l. Bli stående til valpen har sluppet taket, og fortsett å gå. Hvis valpen bykser etter og gjentar bitingen, må du også gjenta din strategi; stå helt stille til det går over. Den parten som er mest utholdende vinner på lang sikt. Mitt tips blir at du vinner! Når det gjelder små barn, så er det beste tipset å skille barnas lek fra valpens miljø. Steng en dør eller sett opp en grind hvis barna skal leke inne. Valpen behøver ikke være med på denne typen lek, for det skaper bare dårlig stemning hos både barn og valp.

Leking som framprovoserer biting

Hvordan skal vi leke med en valp da? Det er ikke til å stikke under en stol at mennesker og hunder er som Mars og Venus. Vi mennesker kan være ganske klønete når det gjelder å leke med hunder. Hva er egentlig lek? Er det å herje vilt, rulle seg rundt sammen med valpen i en brytekamp, er det å rive og slite i en biteleke mens valpen henger i den andre enden, er det å kaste saker over gulvet slik at valpen løper og henter den? Det er jo egentlig ganske logisk, tenker jeg, hvordan vi kan bruke litt smartness i hvordan «lære» opp valpen vår til å leke på vårt vis. Mennesker og hund må finne en felles plattform. Vi kan aldri bli en hund, og hunden kan aldri bli et menneske.

Hvis utgangspunktet er at vi ikke er så bra på det med biting, synes jeg det kan være en god idé at en legger seg på en rolig lek utenfor mye herjing. Det kan være katt-og-muslek, gjemsel, lek uten løping osv. Det kan også være smart at leken involverer en lekegjenstand som er god for valpen å ha i munnen og bruke tennene på. Lek forsiktig uten at stemningen blir intens og forsvaret til valpen vekkes. La den alltid få beholde noe etter en lek, det gjør det lettere å avslutte. Lag deg et fast rituale for «ferdig», slik at valpen kjenner igjen beskjeden om at leken er over. Avslutt med en kosestund, finn fram noe valpen kan tygge på. Harmoni i heimen 🙂

 

 

 

Share Button