Fløytesignaler

Trening av fløytesignal

• Stopp
• Innkalling
• Nærsøk

Ved jakttrening med retrievere er det en fordel å benytte en fløyte i arbeidet med hunden. En fløyte gjør kommandoer mer presist, lyden bærer lenger og man unngår at føreren lager for mye støy.

Alle fløytesignalene vi bruker er vanligvis betinget tidligere med kommandoer. Dette betyr at hunden må lære at atferden den utfører kan betinges både med et fløytesignal, og en kommando. Det behøver ikke være vanskelig å lære hunden dette, tvert i mot, vil man oppleve at hunden forstår raskt meningen med fløytesignalet.

Det er flere måter å trene de ulike fløytesignalene, vi kommer til å beskrive noen av de her i artikkelen under.

Stopp – metode sitt/kontakt

Signal: et langt støt i fløyta.

Poenget med dette fløytesignalet er å få hunden til å ta kontakt med oss når den er sendt ut i arbeid under for eksempel en dirigering eller et søk. Det er lettest å betinge signalet med kommandoen ”sitt” fordi det er mer presist enn når hunden står.

Start innlæringen i situasjoner du vanligvis ber hunden om å sitte; for eksempel når den skal fôres, før den skal gå ut, eller når vi stopper ved fri ved fot/lineføring.

Det beste er å lære inn signalet i situasjoner hvor hunden automatisk setter seg uten at du behøver å si kommandoen ”sitt”. Det vil være lettere å gi fløytesignalet i rett øyeblikk, og dermed belønne rett atferd.

Altså; vi blåser et langt støt i fløyta når hunden er i ferd med å sette seg. Når hunden er helt nede i sitt, roser vi forsiktig (sånn at hunden ikke reiser seg i glede), og gir den også en godbit eller annen belønning.

Fortsett med å blåse i fløyta i de nevnte situasjonene til du føler at hunden har begynt å forstå signalet. Forsøk etter en stund å test ut at hunden har forstått signalet, før du går til neste skritt i innlæringen.

Neste skritt er å lære hunden at den ikke må være nær deg for å sette seg på signalet. Ta med fløyta når du er ute på tur, og velg en passende anledning til å blåse signalet; Hunden bør være noen meter fra deg, men ikke for opptatt av andre lukter eller på vei bort fra deg. Benytt gjerne en sjanse når hunden har oppmerksomheten rettet mot deg. Blås signalet. Når hunden setter seg må du belønne raskt; kast en godbit eller en annen belønning til hunden og ros.

Hva gjør jeg hvis hunden ikke setter seg?

Da har du ikke trent grundig nok i første fase. Gå hjem, og fortsett treningen!

Hva gjør jeg hvis hunden kommer mot meg?

Det hender ofte i starten at hunden vil komme helt inn til deg før den setter seg. Det er dette du har betinget i starten av treningen og er naturlig for hunden. Forsøk de første gangene å brems den litt med en håndflate som du holder foran den og blås en gang til i fløyta. Hvis hunden bremser opp og setter seg, er det helt OK! Ros og gi belønning/godbit. Det tar bare et par ganger før hunden knekker koden hvis du får den til å sette seg noen meter unna deg. Fortsett treningen, men ikke terp mange ganger etter hverandre – det gjør bare hunden usikker. Gi deg mens leken er god.

Når hunden har forstått at fløytesignalet betyr å sitte uansett om den er ved siden av deg eller noen meter unna, skal du slutte å trene signalet rundt bena dine. I all framtid vil behovet være at hunden skal stoppe opp når den er på vei vekk fra deg, og derfor er det viktig at den videre treningen fokuseres på dette.

Fortsett treningen på tur, og blås signalet i ulike situasjoner. Øk avstanden etter hvert mellom deg og hunden, og krev etter hvert at hunden setter seg i alle situasjoner og miljøer.

Denne treningsfasen skal vare lenge. Det er i denne perioden man befester signalet, og hunden opplever å få belønning for å sette seg. Ta med fløyta på tur og i andre sammenhenger og gjør signalet til en positiv greie. Det er viktig at hunden setter seg HVER GANG du blåser signalet. Slurv og ukonsekventhet fører til en ulydig hund.

Belønn gjerne med ball, slik at du får belønnet hunden der den sitter. Etter hvert vil du antagelig behøve en ballkaster, slik at du også kan belønne 50-60 meter unna. Rask belønning = bedre respons på signalet.

Stopp – metode kontakt/reaksjon

Signal: et langt støt i fløyta.

Poenget med dette fløytesignalet er å få hunden til å ta kontakt med oss når den er sendt ut i arbeid under for eksempel en dirigering eller et søk. Å betinge signalet med å ta kontakt og stå istedenfor “sitt”, fungerer bra for de fleste hunder, men kanskje aller best for hunder som ikke tilbyr en naturlig og rask sitt-reaksjon.

Metoden baserer seg på at hunden reagerer på en lyd, og betinger at du har en hund som allerede har en forventning til innkalling på fløyte.

Vi starter med å blåse signalet mens hunden står rett i nærheten av oss, men med kroppen vendt vekk fra oss. Idet hunden reagerer på lyden og snur kroppen mot oss, sier du “bra!” og belønner den med en godbit. Repeter denne seansen så mange ganger du og hunden er motivert for det. Utfordringen kan være at hunden blir for opptatt av deg og ikke snur seg villig vekk fra deg. Det kan derfor være smart å ha en medhjelper når du trener de første innledende øktene.

Målet med denne første fasen, er å få en hund som reagerer raskt. Dette får du ved å belønne hunden idet den er på vei til å snu seg mot deg etter at du har blåst i fløyta, ikke etter at den har snudd seg helt rundt. Mål framgangen ettersom treningen skrider fram, og juster belønningen din hvis utviklingen stagnerer.

Neste fase er å blåse i fløyta når hunden står noen meter unna deg. Belønningsstragien blir i denne fasen litt annerledes enn i forrige. Ettersom hunden nå står lenger unna deg, må vi begynne å kaste belønningen til der hunden er. Hvis vi ikke gjør dette, vil vi oppleve at hunden snur på signalet, og deretter kommer løpende mot oss. Bruk i første omgang noen store godbiter som hunden vil se godt, slik at den får med seg at belønningen kommer fra deg. Repeter til du ser at hunden forventer at godbiten kommer dit den står.

Når forståelsen hos hunden har blitt så god at den venter på belønning når fløytesignalet blir gitt, kan du gå over til å kaste en ball e.l. til hunden når du belønner. Da blir belønningen mer presis, og du kan begynne å blåse signalet på lengre avstand. Repeter til du ser at hunden forventer ballen når du blåser i fløyta, uansett avstand.

Den siste og avsluttende fasen er å fokusere på at hunden blir stående etter at du har blåst signalet. Ettersom hunden på dette tidspunktet har bygd opp en forventning til at en ball blir kastet når du blåser i fløyta, er det ganske lett å få hunden til å “fryse” og bli stående i neste omgang. Start med å blåse i fløyta som tidligere, men istedenfor å kaste ballen med en gang hunden reagerer, blir du stående med ballen i hånda (og armen i været). Vent til du ser at hunden oppdager ballen, og vent på frys-posituren. Når hunden står helt stille og kikker på ballen, sier du “bra!” og kaster ballen. Repeter i tiden framover på samme måte, og varier hvor lenge hunden må stå før du kaster ballen. Tren på ulike avstander. Det er nødvendig å trene med en ballkaster e.l. for å få fram lengre avstander.

Målet med treningen; motivasjonen til å stoppe må nesten overstige ønsket om å apportere. Du er motivasjonen. Klarer du det?