Den manglende verbale kommunikasjonen hos hunder skaper utfordringer hos en del nye hundeeiere. Foreldre som har oppfostret verdens beste barn, kan falle helt igjennom når de får en valp i huset. Hvorfor og hva er så vanskelig? Jeg kan jo ikke forklare hva jeg vil, er en vanlig kommentar. Klart du kan, men det må gjøres gjennom handlinger og rutiner og ikke så mye med verbal kommunikasjon!
Den vanligste utfordringen for mange nye hundeeiere er at valpen begynner å kreve kontakt. Den bjeffer hvis vi sitter i sofaen, den biter i buksa når vi går over stuegulvet, den tygger på stolbenet når vi spiser middag. Listen kan være uendelig lang. Ofte kan alle symptomene over bunne ut i en fellesnevner; valpen vil ha din kontakt, på sine premisser selvfølgelig 😉 Bør og skal det være sånn da? Nja, det bør vel ikke det?
Hva betyr kontakt for hunden?
At hunden tar kontakt med deg, betyr ofte flere ting for hunden enn for oss. Kontakten er ofte situasjonsbetinget, og er nok ikke bare som vi mennesker ofte tror; at hunden vil ha kos og være “snill med oss”. Samhørighet er utrolig viktig for hunder; sosiale relasjoner må pleies for å opprettholde en stabil struktur i flokken, lek må pleies for å utvikle ferdigheter og samarbeid. Det er et komplekst sammensurium av signaler som gis fra hunden i ulike sammenhenger. Vi mennesker går ofte fem på, og raskt kan det etableres et regime hvor hunden styrer kontakt og aktivitet. Men, frisk mot! Det er noen enkle rutiner vi kan gjøre for å få et mindre frustrerende og urolig inneliv med hunden.
Du er initiativtakeren!
Hunder (eller andre flokkdyr) som tar initiativ til at ting skal skje, er såkalte utløsere av en aktivitet. Dette er den vanligste atferden som hundeeiere får problemer med, så det er verdt å lese litt videre for å oppdage hvor enkelt det er å ikke falle i “follower-kategorien”!
Klapp og kos
En vanlig situasjon med klapp og kos kan være denne; valpen kommer bort til eieren når hun sitter i sofaen og ser på TV. Den går mellom bordet og sofaen, og legger hodet på kneet. Eieren responderer raskt med å klappe den på hodet. Dagen etter skjer det samme igjen, og dagen etter det. I mange tilfeller skjer dette flere ganger hver dag. En kveld klapper ikke eieren valpen på hodet, for det er et ekstra spennende TV-program. Valpen begynner å bjeffe. Hvorfor det da? Hva skjedde her?
Veldig kort oppsummert kan vi si at eieren har inntatt den defensive rollen i situasjonen. Valpen har blitt pådriveren for at noe skal skje (i dette tilfellet kos), og har etter gjentatte repetisjoner oppdaget hva som skal til for å få tilgang til et gode (oppmerksomhet). Uten å tenke på hva responsen er, har eieren påvirket forholdet som hun har til valpen uten helt å forstå hva som har skjedd. Fort gjort!
Vi mennesker må nemlig ta oss selv i nakken når vi blir hundeeiere. Vi er late og dårlige til å opprettholde en klar relasjon i forhold til hunden. I deres verden er de fryktelig flinke til å dyrke samholdet; de tar initiativ til kos flere ganger hver dag. Vi på vår side er rimelig dårlig på dette, men som hundeeier må du for at dere skal forstå hverandre.
For å snu trenden over, er det enkle og geniale grep som løser dette gryende problemet;
1) Responder bare annen hver gang på hundens initiativ til kos
2) Be hunden om å komme til deg til for kos 2 ganger pr. dag
Så enkelt? Ja, egentlig. Hvis vi legger til et par underpunkter under 1) og 2), er vi så godt som i mål;
Hvis hunden krever oppmerksomhet ved å bjeffe e.l., overse den totalt (les en avis eller sett deg foran PC’en. Ikke snakk eller se i hundens retning). Når du er fornøyd med å kose med hunden, avslutter DU kosestunden ved å gå derifra.
Følger du oppskriften over er du veldig langt på vei til i mål!
Next Post
