En kjensgjerning er at valper er fulle av energi. Det skal undersøkes, lekes, koses, spises, løpes. Ja, det går ofte i ett i løpet av døgnet med en frisk og nysgjerrig valp. Visst sover de masse, men når de er våkne er de våkne. Motsetningene mellom den naturlige atferden hos en valp og mennesker skaper ofte misforståelser, men også her er det noen små knep som kan brukes i hverdagen.
Hvis utgangspunktet vårt er at hunder ikke gjør en eneste handling uten å ha en mening med det, setter det aktiviteten deres i et annet lys. Kanskje?
Hvis vi ikke tar kontakt med valpen, tar den kontakt med oss. Hvis vi forholder oss passive, tar den initiativet til aktivitet. Det er fort gjort å bli den passive i det forholdet. Hvor ofte tar valpen kontakt med deg for kos og klapp? Ofte. Hvor ofte responderer du på kontakten? I starten når valpen er liten og søt, kanskje hver gang. Etter et par uker er rollespillet satt, i hvert fall fra valpens synspunkt; den er den aktive i relasjonen, du er den passive. Valpen får aktivitet til å skje, du følger etter. Ganske raskt vil du oppdage at den balansen ikke er så smart.
Hvorfor blir det sånn da? Sagt på en litt forenklet måte dreier det seg om hvordan hunder er skapt; de er individer som lever i sosiale grupper, hvor hver enkelt i en gruppe har sin rolle i ulike situasjoner. Å inneha en rolle krever å ta initiativ. Denne iboende motivasjonen som ligger der hos den lille valpen er ofte resultatet av den vanligste utfordringen for hundeeiere; eieren blir den som responderer istedenfor å være den som initierer.
Å bli initiativtakeren og ta over en bestemt rolle i ulike situasjoner er derfor slettes ikke så dumt. Å ta denne rollen i alle aktiviteter som fører til en ressurs for valpen er faktisk ganske så smart. Hvis vi blir den som spretter opp og sier «nå skal vi ut!» eller «nå skal vi kose» eller «nå skal vi leke» eller «nå er det mat», får vi veldig fort en valp som er superinteressert i oss, og som følger grundig med på våre innfall. I tillegg vil den innta en mer passiv rolle i forholdet når det gjelder alle de basale behovene en hund har. Ved at den «slipper» å ta initiativet til det den i utgangspunktet er motivert for, fordi vi allerede har gjort det, kommer den i mindre grad til å bruke aktivitet for å få en respons fra vår side når det gjelder tilgang til ulike ressurser.
Et vanlig eksempel på dette er å få kontakt og kos. Hvis vi inntar den passive rollen som jeg har beskrevet over, vil valpen oppleve at vi responderer på den kontakten den gir oss. Når valpen erfarer hva som utløser kontakt vil den fortsette å bruke samme strategi, uansett om det passer oss eller ikke. Hvis vi for eksempel en kveld sitter fordypet i en bok og ikke responderer som normalt (dvs. klapper valpen når den kommer bort), vil den i første omgang bli litt usikker hvorfor vi ikke gjør som vi pleier, i andre omgang vil den utvide repertoaret; prøve samme strategi en gang til, gjøre seg større, tydeligere, dytte borti oss. Vi ser kanskje opp fra boka, og oppdager valpen, og så strekker vi ut en hånd. Valpen erfarer at den må gjøre mer av seg hvis vi ikke reagerer umiddelbart på kontakt, og kanskje vil vi oppdage etter noen uker at hvis vi ikke reagerer på kontakten vil valpen kanskje starte å bjeffe eller kanskje bite oss i tærne. Den har utviklet metoden; erfart hva vi tilslutt reagerer på og bruker denne metoden for å få kontakt. Læring har skjedd!
Hvis valpen derimot opplever at vi i liten grad responderer på den aktiviteten den starter opp, vil det bli lettere for oss å styre aktiviteten til valpen i hverdagen. Den vil oppleve at vi gir den like mye omsorg, kos, lek og mat selv om det er vi og ikke den som tar initiativet.
Skal jeg aldri klappe valpen når det kommer bort til meg da? Joda, selvfølgelig skal du det, men du må observere hvordan kontakten mellom deg og valpen skjer, sånn at du klarer å følge med på utviklingen i forholdet dere imellom. Som med så mye annet dreier det seg om å få til en balanse i relasjonen. Varier hvordan du responderer på kontakt, og vær flink til å ta kontakt selv må bli tipset 🙂
Previous Post
